Fjorårets fire programmerte døgn var i år blitt til fire og et halvt, for det skal man visst ha for å avvikle asfaltracing for et par hundre biler. Herfra og ut er det bare å bøye nakken og forberede seg på gnagsår, 18-timers dager, høyt nikotinforbruk, et kosthold bestående av halvlunken kaffe, vafler og baguetter, bluetoothen på det ene øret og radioen på det andre. Så kan man diskutere depotplass med en finlender som ikke kan engelsk mens det meldes om ankomne 20-meters depotbusser (med én løpsbil) på venstre øre, samtidig som man har en kunde med et teknisk problem på telefonproppen i det høyre. "Kan du vente et lite øyeblikk?" er forresten "Voiteko odottaa hetken?" på finsk. Til 20-metersbussen i GT-klassen blir selv de finske ordene fattige.

Det er Classic & Sportscar Meeting for sjette året på rad, og for fjerde gang med Corsa Italiana som invitert klasse.

Man kan si hva man vil om Corsa Italiana, og det er det visst også noen som gjør, men stresse gjør deltakerne ikke. Første corsabil dukket opp torsdag kveld etter mørkets frambrudd, og det var Jens Hagen som kom for å lage fellescamp for småbilene som har mindre slagvolum enn en gjennomsnittlig kjøleskapskompressor i de litt finere strøkene i Bærum.

Størrelsen på kjøleskapskompressorer kan sikkert sosialantropologer si mye rart om, men for alle oss andre var det lineup for uoffisiell fritrening i Vålerbanens pitlane ca. klokka halv elleve fredag formiddag. På dette tidspunktet var det bare kommet 10 corsabiler til Våler, og det eneste offisielle sporet etter Tormod Langli under fritreningen er en noe tørr kommentar på tidtakingen: "Driver without transponder No 21". Åkkesom endte fritreningen med at Kevin Johansen satte beste rundetid med 1:08.5, 0,7 sekunder raskere enn Øyvind Hansen i den etterhvert så kjente stasjonsvogna. Sistnevnte Lancia har nå så mange klengenavn at kjøleskapsantropologene tilsynelatende er sikret oppdrag etter at de er ferdige i Bærum. Åndelig stasjonsvognleder Dag Alveng har også offisielt kalt vogna for "The Stationwagon from Hell" på sine hjemmesider. Litt av et ettermæle for en i utgangspunktet trøtt bruksbil. Var det noen som sa italiensk? Var det noen som sa Lanciahvisker Inge Torsdalen?

Klokka 16.40 startet den offisielle fritreningen, men i mellomtiden hadde regngudene dessverre kommet til Vålerbanen på todo-lista si og satt i gang et ufyselig drittvær som skulle vare helt til det nesten var søndag. Beste rundetid ble satt av Knut Erik Halgunset i sin Lancia Delta firehjulstrekker, men det var ikke veldig mange hundredeler ned til Kevin Johansen i GTV-en med nummer 40 på dørene. De kjørte begge på 1:18-og-noe, men de tidene er ingenting for historiebøkene.

Lørdag
Lørdagen opprant med et spektakulært regnvær og 10 svært utrivelige grader i lufta, og klokka ni var det lineup i pitlane for kvalifisering i klasse 3, 4 og Coppa Mille Tre Cento. Til tross for den glatte banen endte kvaliken opp med tre bakhjulstrekkere i front, med Espen Enerhaugen i fjerde startspor. Rundetidene i kvaliken var heller ikke noe å skrive hjem om, med Kevin Johansens 1:18.547 som beste. Siden poenget med racing er å komme først til mål blir rundetider selvfølgelig bare uvesentligheter og diskusjonsstoff for lett trangsynte forumnisser, men vi tør minne om at Trond Birkeland har sett 1:05-runder på en tørr og varm Vålerbane.

I klasse 1 og 2 var det business as usual med Øyvind Hansen i pole, Knut Erik Halgunset (Lancia Delta) i andrespor og Erik Rivrud (Ferrari 348 #44) i tredje. På grunn av regnet ble det heller ikke i disse klassene kjørt spesielt fort; stasjonsvogna kom inn på moderate 1:18.557.

Litt over klokka to kunne speaker opplyse om at det var klart for lineup i pit for Corsa Italiana klasse 3, 4 og Coppa Mille Tre Cento, og kvart over kunne Kjetil Bolneset kjøre Tommy Rustads STCC-Volvo ut på banen med corsabilene bak. Det vil si, alle unntatt Abarthen til Scuderia Pronto Pronto som rett og slett ikke fikk start igjen etter å ha parkert i piten. Heldigvis ser Herr Johannessen i Autoibianchien blid ut selv når han er fly forbanna, ellers hadde neppe pitcrewet stilt så dumme spørsmål som de etter sigende gjorde: "Får du ikke start du da?". Den rullende starten gikk uten viderverdigheter og Corsa Italiana løp 7 var endelig i gang!

Til tross for det forbigående oppholdsværet var banen fortsatt våt og glatt, noe som ikke så ut til å plage Kevin Johansen i særlig grad. Det plaget han faktisk i så liten grad at han beholdt ledelsen hele løpet og var aldri direkte truet av de som kom bak. De neste tre plassene tilsvarte startposisjonene; Grande Calzone Racings Alfa 75 på andre med bodøværingen Ivar Olafsen bak rattet, Kim Rune Johansen på tredje i sin oransje og hvite Giulia Super #73 og Espen Enerhaugens Martini-155 #35 på fjerde.

Løpets stunt sto Torstein Langlo for da han tilsynelatende forsøkte å kjøre forbi Scuderia de Famiglias Abarth 1000TC på venstresiden inn mot depotsjikanen. Som kjent slutter jo til og med dén langsiden, og dermed ble den sorte 155-en midlertidig luftbåren over curbsen og landet i sandfella minus front- og bakspoiler. Skadene var relativt små og var fikset til løp 8 på søndagen, men de triste restene av frontspoileren fikk lov til å bli igjen på depotplassen. Tormod Langli brøt racet, men undertegnede fikk ikke med seg hva det var som skjedde.

Anders Lorange skal også ha hederlig omtale. Etter å ha startet i nest siste startspor kjørte han seg opp fire plasser og fikk revansj for en heller traurig sesong med bare tekniske problemer. Kan vi håpe på at mannen med Østfolds beste humør endelig har fått sortert Autobianchien?

I heatet for klasse 1 og 2 var det adskillig mere krig om plasseringene ettersom løpet gikk og i tillegg hadde regnet økt på en smule. Øyvind Hansens Thema i pole forsvant ut på siden av banen i tredje runde med død motor, men etter litt filing på starteren kom han seg videre. Dette skjedde flere ganger, men han satte allikevel beste rundetid (1:10.590) og fikk pole også i løp 8. Knut Erik Halgunsets Lancia Delta overtok elegant førsteplassen og kjørte inn til seier, fem sekunder foran Hans Rune Horne. 23-24 sekunder senere ble Fred Arve Monsen flagget inn til tredjeplassen.

En det ikke gikk så alt for bra med var Olav Kristian Huseby. Thema-sedanen hans klarte sju runder før bunnpanna i sekseren begynte å fylle seg opp med lager, biter av råder og alskens annet som trengs for at man kan kjøre racing. Årsaken til havariet - i følge han selv - var at det var en Alfamotor.

Utover lørdagskvelden ble stasjonsvogna feilsøkt med grappa, bratwurst og jugehistorier, men jeg tror innerst inne Inge Torsdalen bare drev gjøn med oss og allerede visste hva som var feil. Heldigvis påsto han ikke at det var pinjongtappen på sentrifugalstopperen, for da hadde vi måttet ta den rullingsrøykende magikeren fra Drøbak alvorlig.

Søndag
Søndag morgen våknet en samlet Vålerbane opp til en blytung himmel med oppholdsvær, tørr asfalt og nytt livsmot. Siden Corsa Italiana stilte med kun 24 av 31 opprinnelig påmeldte biler ble alle fem klassene slått sammen til ett stort heat, noe ihvertfall publikum satte stor pris på. Det var til tider høylytt diskusjon på tribunen og ikke så rent lite peking, og hvor i verden ser du egentlig en Fiat Uno kjøre om kapp med en Ferrari 348 i fullt alvor? I Corsa Italiana selvfølgelig.

Allerede tre meter etter utkjøringen fra pitlane startet CSMs mest underholdende heat da Vegar Johannessen presterte å snurre Autobianchien sin ut på gresset. Publikums reaksjoner vekslet mellom overraskelse over den potente vogna og småglising over en noe overtent Vegar. Etter noen sekunder røring i bensinen og tråkking på pedaler halset han etter startfeltet på oppvarmingsrunden og alt var ved det normale igjen. Så startet moroa for alvor.

Allerede etter en halv runde forsvant Tormod Langlis GTV i en hvit sky og trillet kontrollert ut i gresset bak kafeen. Det veldig få på tribunen og nesten ingen på banen fikk med seg var at det lå en diger oljepøl igjen i sjikanen. Det var ikke spesielt mange som klarte å holde kontrollen gjennom den fra før litt tricksy svingen, og en god del måtte snarturer ut over curbsen for å klare seg igjennom. Så var det nesten som man hørte motorgudenes hule og ondskapsfulle latter, for i tredje runde var det neste bils tur til å forsvinne i en hvit røyksky. Morten Ruud i 75-en til Hans Rune Horne (andrefører i anledning dagen) kom gjennom sjikanen med en hale av røyk og stanset på indre bane. Sekunder etterpå ankom brannmannskapene og tømte en pulverslukker i motorrommet! Både GTV-en til Tormod og 75-en til Morten/Hans Rune hadde fått sprekk i en oljeslange, og i det siste tilfellet hadde oljen sprutet på en glovarmt grenrør. For ordens smyld: det gikk bra med både biler og førere.

Etter nok et par runder kom Erik Rivruds 348 seilende sidelengs gjennom sjikanen og traff Øyvind Hansens stasjonsvogn der det gjorde aller mest vondt. For Ferrarien altså; på hjørnet bak. Sideruta gikk i tusen millioner herdete knas og passasjerdøra fikk seg en knekk. Øyvind Hansen kjørte videre, men Ferrarien ble transportert av banen på flak og safety car kom ut.

I to runder kjørte safety car foran feltet mens det ble sanert og ryddet opp, og etter at racet fikk fortsette var fem biler ute av dansen. Vegar Johannessen i #33 kjørte ut runden etterpå, og med Husebys Lancia igjen i depotet var det til slutt bare 17 biler som kom til mål. Da det sjakkrutete flagget kom opp var det Fred Arve Monsen i sin lekre GTV6 som først kjørte over målstreken, 0,7 sekunder foran Kevin Johansen. To sekunder bak der igjen kom Øyvind Hansen over mål, og deretter kom resten av feltet i tur og orden.

CSM 2010s raskeste runde i Corsa Italiana sto Kevin Johansen for med 1:07.990. Det er et stykke bak corsarekorden på Vålerbanen, men start nummer 40 med Kevin bak rattet blir uansett en bil å se opp for på Rudskogen i oktober og forhåpentligvis i 2011-sesongen!

Takk til alle som møtte opp i det sedvanlige pissregnet på Vålerbanen og var med å gjøre Classic & Sportscar Meeting 2010 til en minneverdig forestilling. Vi sees på Rudskogen Motorpark lørdag 2. oktober for avslutningsløpene og med bankett og premeutdeling senere på kvelden.

Tor Willy Austerslått