Og egentlig, om man tenker på det på den måten de fleste i Norge tenker på det vi driver med, skulle vi bare til en ganske flat asfaltsløyfe i Sverige for å kjøre om kapp med noen italienske biler. Men egentlig egentlig skulle vi til legendariske Gelleråsen og kjøre racing på selvsamme jorde der Jack Brabham, Stirling Moss og Jim Clark en gang kjørte og laget definisjonen på cool for all fremtid. Det er ganske store sko å fylle. Egentlig.

Utpå fredagskvelden skjønte vi at meteorologisk institutt kjørte med lav bullshit-faktor, og duskregnet var akkurat så plagsomt som det bare kan bli når du har gått i en hel måned og håpt på skyfri himmel, seks fuktige varmegrader i lufta og tørr asfalt med en temp på 25. Det skjer jo selvfølgelig aldri, men duskregn er faktisk en utrolig dårlig erstatning! Etterhvert som ekvipasjene rullet inn i det enorme depotet på Gelleråsen (og Jan-Frode i timinga med nød og neppe hadde unngått tvangsekteskap med en påseilt söta syster nede i Karlskoga sentrum) ble grillene fyrt opp og et par bokser med folköl diskrét åpnet. I forhold til pølsespising og øldrikking er vel det meste sagt allerede, så vi skipper elegant til løpsdagen på Karlskoga Motorstadion. Ja, den heter faktisk det, selv om det står "Gelleråsen" på skiltet utenfor og banen ligger på en plass på kartet som heter "Gälleråsen".

Club Alfa Romeo Svezia sto for alt unntatt selve avviklingen av våre to løp, og til tross for et noe ufyselig vær ble innsjekk og førermøter avviklet i god tid før treningen klokka 10.15. For de aller fleste fra Norge var dette det første møtet med Gelleråsen og dens beryktede kurvekombinasjoner, og muligens på grunn av respekten gikk det veldig greit på glatta. En del snurringer og heroiske innhentinger var det til tider, og gnagermafiaen med Autobianchiene i spissen var mentalt begynt å polere pokaler da det - dessverre for dem - klarnet opp og sluttet å regne.

Kvalifisering
Som erstatning for pissregn fikk vi sol og 23 grader fra en lettskyet himmel, og da er det ikke vanskelig å trives i flatstroka innafor. Klokka 13.00 var det lineup for 15 minutter kvalifisering på tørr bane, og dermed var universet i synk igjen; Trond Birkeland med krabbeklo i høyre kjøresko på nest beste kval-tid og Hans Rune Horne halsende noen tusendeler bak der igjen. Stasjonsvogn-Hansen var det som vanlig lite å gjøre med, og Lanciaen tok pole med et helt sekunds margin. Til slutt skilte det kun 1,6 sekunder fra første til fjerde startspor etter kvalik. De litt for langbeinte Ferrariene fra Autostrada Sport så også ut til å trives godt på den raske banen, og Leif Lødeng (#45) og Martin Stehl (#44) sto etter kvaliken lengre frem i startgriden enn vi er vant til å se dem.

Dagens debutant var Jack Nordskog i sin Fiat Uno med nummer 47 på, men dessverre ble det bare to kvalikrunder og 20. startspor etter at den ene drivakselen skjønte at sjåføren mente alvor. Han startet i løp 3 men måtte kaste inn håndkleet igjen etter seks runder. Løp 4 ble tilbrakt i depotet. Nummer 116 Morten Ruud satte fjerde beste kvaliktid, men etter tre runder sa senterknuten i mellomakselen takk for seg og sendte GTV6-en rett opp på bilhengeren. Der tilbrakte den resten av dagen og kvelden.

Løp 3
Løp 3 ble som forventet et bikkjeslagsmål mellom Øyvind Hansen, Trond Birkeland, Hans Rune Horne og Martin Stehl, men det manglet overhodet ikke på fighter lengre bak i feltet heller. Vegar Johannessen og Jon-Even Johansen i hver sin A112 Abarth kjørte omtrent side om side hele løpet, men til slutt var det Jon-Even som passerte mål først, 4-5 sekunder foran Vegar. Carl Gulbranson i Abarth 1000 TC-en må også nevnes her. Han kjørte raskere enn både GTV6-er, GTAm-er og var i hælene på Deltaen til Team Nilsson hele løpet. Han endte til slutt i mål fem sekunder bak Team Nilsson, med over 200 hk mindre på pulverbudsjettet. Det er ikke bare hestekrefter det står om … Løp 3 endte med seier til Øyvind Hansen, Trond Birkeland på andreplass, Hans Rune Horne på tredje og Martin Stehl noen tideler bak på fjerde.

Beste rundetid ble satt av Trond Birkeland og medførte pole position i løp 4.

Løp 4
Det spørs om ikke Stehl fikk ferten av Lancia- og Alfablod i løp 3, for på starten i løp 4 så det ut som han var den eneste som ikke sov. Startfeltet var satt etter beste rundetid i løp 3, med Trond Birkeland i pole, Øyvind Hansen i spor 2 og Martin Stehl og Hans Rune Horne i henholdsvis spor 3 og 4. Stian Schjelderups GTAm replica sto igjen i depotet med nyutviklet risting fra motoren et sted og kom ikke til start sammen med de 19 andre.

Da svenskeflagget gikk opp begynte Martin Stehl med nummer 44 på bilen å tråkle seg gjennom startfeltet, fant en luke og kom som en kanonkule ut i ledelsen før første sving - godt hjulpet av en Lancia bomgiring som hørtes helt til Ørje. I den beryktede depotsvingen presset Hansen seg forbi igjen, og resten av løpet var det bare et uhell som kunne fratatt stasjonsvogna fra helvete ledelsen. Kampen om andreplassen var en smule hardere, men det så ikke ut til at godeste Martin hadde tenkt å slippe Hans Rune Hornes 75 3.0 forbi. Svingen etter langstrekket ble til slutt til en rendyrket stupekonkurranse mellom 75-en og 348-en, med tildels hårete vingling og blårøyk på fire stive og skrikende hjul. Det var aldri mer enn ett tidel mellom nummer 44 og nummer 10 ved passering, og til slutt klarte faktisk Hans Rune å kjøre forbi Martin i Ferrarien. Dessverre var løpet da allerede ferdig, men det var det bare den svenske løpslederen som visste. De 11 fullførte rundene ble barbert ned til 10, og dermed gikk andreplassen i løpet til Martin Stehl - 0,105 sekunder foran Hans Rune Horne!

Gjennom nesten hele løp 4 var det et lite felt som bedrev den reneste høyhastighets køkjøringa rundt banen, og det skilte ikke mange centimerene mellom bilene i runde etter runde. Det løste seg etterhvert litt mere opp da etterhvert rutinerte Robert Sørensen klarte å stikke av fra de andre i Alfasuden sin, men ikke før Frode Myhr hadde gitt Robert litt valuta for pengene og holdt på med både slipstreaming og kreativ innbremsing. Ser vi en klassiker i emning?

Årets opphenting sto Trond Birkeland for. Etter å ha rivstartet fra pole som en vettskremt gaselle med sukkerkick og amfetaminoverdose og sikkert hatt gasspedalen helt nede i asfalten, hoppet gasstaget av etter et par svinger og sendte turbomaskinen på tomgang ut av banen. To runder med hektisk mekking senere begynte han en seriøst hårete opphenting av feltet og satte liksågodt dagens beste rundetid (1.18.801) og dagens høyeste gjennomsnittsfart (115,5 km/t) i beste Il Tempo Gigante-stil. Men hvorom allting er så er to runder mye å gape over når teten kjørte jevnt med Birkelands Bertone Brutale. Han endte to runder bak vinneren i mål, og en hel runde bak nest siste plass. Vi antar Trond kommer til Rudskogen i juli med HEVNEN ER SØT tatovert i panna. Ihvertfall på innsiden.

Ellers klarte Jack Nordskog i Unoen å miste oljepåfyllingslokket et sted på banen. Det ble litt småglatt etter oljeskvettinga, men ikke verre enn at alle klarte seg uten uhell av noe slag. Det siste ble symptomatisk for hele lørdagen på svensk jord: det var en og annen ting man kanskje kunne bli grinete for, men det var liksom ingen vits. Egentlig.

Takk til alle som kjørte, grillet, skrudde, skravlet og skrønte på banen og i depotet! Neste løp er på Rudskogen Motorsenter under Italiensk Weekend den 31. juli og 1. august. Bilder av Olav Barhaugen er lagt ut i galleriet, og poengsammendrag og klasselister kommer i løpet av et par dager. Detaljerte resultater fra løp 3 og 4 finner du som vanlig på http://corsaitaliana.mylaps.com.

Flere videoer
Scuderia Pronto Pronto (Vegar Johannessen og Birger Knutsen): http://www.youtube.com/watch?v=oCjjAWxrFus
CAR Challenge: http://www.youtube.com/watch?v=mP9_r_10OxE
Carl Gulbranson, løp 4: http://www.youtube.com/watch?v=kcd7CqWBqFs og http://www.youtube.com/watch?v=_e4p-UwV5GM