2008-sesongens avslutning på Rudskogen Motorsenter ble en seanse som går rett inn i minneboka. Praktfullt høstvær, en temperatur som ikke hverken var for varm eller for kald og en stemning i depotet som kunne få den mest hardbarka lastebilsjåfør til å danse på biltakene. Og biltak var det mange av. Da påmeldingsfristen gikk ut var det 31 biler på lista, svensken Micha Forsgren inkludert, samt Corsa-debutantene Liam Rode-Hæhre, Peran Kulbraaten og Magnhild Huseby. Micha lå over på campingen i Rakkestad fra lørdag til søndag, og da han ankom banen som en av de aller første, forsto alle at hans 164 R betød business for racerne i klasse 1.

I en hvit Giulia TI kom det en som på sett og vis også var debutant, selv om han har kommet til Rudskogen for å kjøre corsaløp med Giuliaen tidligere: Robert Sørensen. Dessverre var det så store problemer med å få motoren til å svive skikkelig at han måtte gi seg i piten mens de andre kjørte ut til oppvarmingsrunde i løp 7.

En annen debutant var Gabor Kovacs. Vanligvis løper han rundt med startbatteriet til Scuderia Kovacs' GTV6, men på søndagen satte resten av teamet foten ned og krevde at den gamle ringreven skulle iføre seg kjøredress og vise frem gamle kunster. Selv om rattrusten var langt fremtreden (vi snakker kanskje rattkjeks her?), så var sjefen sjøl ikke redd for annet enn bilen. Dessverre endte det i sandfella etter fire runder i løp 7, og siden bilen stanset og startbatteriet lå i depotet, så var det over for teamsjefen for i år. På kvaliken kjørte Gabor 1:11-runder, og det tyder på at de gamle rattkunstene ikke er begravd alt for dypt.

Classic Alfa Teams opptreden i Corsa Italiana ble dessverre ganske kort. Peran Kulbraaten & co fikk et par runder under treningen, men et ødelagt hjullager sørget for at resten av dagen ble tilbrakt i depotet.

Løp 7
Løpene var delt i to heat på grunn av det store antallet deltakere, i tillegg til at det flere haddet ytret ønske om å splitte klassene på grunn av sikkerheten. Å få trafikk på slutten av løpet når førerne i de raskeste bilene er slitne og uoppmerksomme, det er en del av gamet i mange racingserier, men ikke Corsa Italiana. Dermed ble det faktisk fire race der klasse 3 og 4 åpnet ballet.

Etter kvaliken hadde Ola Esbjug såvidt pole position på Thomas Bildøy, og disse to skulle vise seg å danne tetgruppe en kvart runde foran Nils Kleven. De kjørte i snitt ett sekund raskere per runde enn tredjemann Nils, og i mål skilte det 16,5 sekunder fra første til tredje plass. Ola Esbjug var det tilsynelatende ingenting å gjøre med, men etterhvert som rundene forsvant bak GTV6-en begynte Thomas Bildøy å hale innpå. Til slutt skilte det bare 1,6 sekunder mellom de to, med Ola som vinner av løpet. Anders Lorange ble stående nede i slakter'n med den blå Autobianchien sin i andre runde, men han kom fryktelig tilbake i løp 8. Bakerst i feltet regjerte Magnhild Huseby i teamets Lancia Thema 6V, og fikk etterhvert en drabelig fight med Audun Fossum. Hun forsøkte flere ganger å kjøre forbi Audun på innersporet etter depotstrekket, men som kjent er dette ikke helt forenlig med de fysiske lovene. Resultatet var noen spektakulært paniske nedbremsinger med låste fremhjul og hele hekken i lufta, skliende mot curbsen. Det gikk bra, og etterhvert må hun ha funnet et annet sted å smette forbi, for til slutt kom hun foran både Audun Fossum og Bjørn Ivar Iversen i mål. Bra innsats av debutanten!

I heatet for klasse 1 og 2 kan man trygt si at mange var nysgjerrige på svensken Micha Forsberg og hans lettere modifiserte Alfa Romeo 164 tb. I CAR Challenge endte han på 2. plass totalt i år etter å ha stått over hele fire løp, så her er det tydeligvis bra match mellom mann og maskin. På pole position sto en smånervøs Stian Schjelderup, og på siden av han sto Tom Nilsson i teamets illsinte og rabiate Lancia Delta Integrale Evo II (sikker på det er hele betegnelsen? - red.). Det skal store baller til for å ratte en firehjulsdrevet rallybil med ca. en million hester på asfalt så fort du bare kan, men brødrene brothers ser ut til å ikke bare ha nok, men også litt til overs. The Nilssons ser ut til å ha fått skikk på både bilen og kjøringen, og det er jo et åpent spørsmål hvem som figurerer øverst på klasse 1-listene til neste år. Bak pole-duoen sto Frode Berg-Johansen og Micha Forsgren og luktet blod.

Med andre ord: to ferskinger i front med et par rutinerte herremenn knurrende og frådende like bak. Det skiller veldig lite på kvalik-tidene i klasse 1 og 2, og da starten gikk ble det klart at her var alt åpent. Både Sten Sture Larre og Micha Forsgren jobbet seg sakte opp gjennom feltet fra hhv. 8. og 4. startspor mens de viste frem fin kjøring. Larre endte som nummer 3, mens Forsgren vant løpet med med 3,4 sekunders margin ned til Tom Nilsson. Bak Larres Ferrari var det hele 27 sekunder ned til Frode Berg-Johansens Alfa 75.

I vanlig stil kjørte Mr. Sideways Lundem stort sett så bredt han kunne gjennom svingene på Rudskogen, og det var til tider på grensen til Nuvolari-setup i svingene på den hvite Bertonen. Undertegnede skulle nesten ønske Christer hadde pedalkamera i bilen sånn at dobbeltclutchinga og pedaljobbinga kunne deles med resten av menneskeheten. Trond Birkelands Bertone Brutale fikk teknisk svartflagg etter seks runder og kom inn i piten med vanndamp strømmende ut fra ekspansjonstanken. Etter å ha stirret ned i motorrommet og klødd seg i hodet en liten stund, kjørte han inn i depotet. Tydeligvis hadde han bestemt seg for å ikke spare bilen til neste sesong, for i løp 8 sto han på lineup som om ingenting hadde hendt ...

Løp 8
I klasse 3 og 4 ble det på sett og vis en reprise av løp 7. Ola Esbjug hadde pole position med Thomas Bildøy til venstre for seg, og rett bak dem sto Nils Kleven og Geir Langlo. Sistnevnte stod klar til sitt fjerde corsaløp noensinne og kjørte godt i en Giulia som til tross for å være helt nybygd ser ut til å være fri for gremlins. Etter åtte runder kom Olav Kristian Huseby inn i depotet av en eller annen grunn, og etter et par minutter dro han ut på banen igjen som om han hadde fanden i hælene. Det hørtes ut som han forsøkte å konvertere Lancia-kassa til dogshift på stedet, men det holdt til mål. Årsaken til stoppen var at han hadde prestert å ikke sette pinnene i panserlåsene, og slike detaljer kan jo ødelegge dagen for noen og enhver. Seieren i løp 8 gikk til Ola Esbjug, en åttendels billengde foran Thomas Bildøy. "To runda te, så hadde eg tatt'an", sa Thomas, og det kan meget godt hende. Nils Kleven hadde fått beskjed før løpet om at sesongseieren allerede var i boks, og på hans siste 12 runder i sesongen vartet han opp med adskillig mer hårete kjøring enn vi er vant til fra jørpelendingen. Hadde ikke sandfellene vært så dype hadde pokal-Nils sikkert tatt fram et par gamle kunster fra bilcrossen også. Anders Lorange kjørte bokstavelig talt det remmer og tøy holdt og endte på tredjeplass i klasse 4. En fin oppreisning for Anders som har hatt mer enn nokmed tekniske problemer på A112-en sin i år.

 

Klasse 1 og 2 vartet opp med skikkelig tett racing, bremsekonkurranser, stjeling av spor og dumpventiler en masse. Lasse Nilsson stjal starten rett foran nesa på Micha Forsgren, og de fire-fem neste rundene forsøkte Forsgren desperat å ta ledelsen tilbake. Det er ikke ofte man ser førere forsøke å bremse seg forbi på innsiden av depotsvingen, men det visste garantert ikke svensken. To ganger kom han til svingen på fire stive hjul med røyken veltende ut fra hjulbrønnene, men da hadde Lanciaen til Team Nilsson allerede stengt døra. Noen tideler bak dem kom Sten Sture Larre på halsbrekkende pokaljakt i 308-en sin. Nedover langstrekket var de omtrent jevnbyrdige, så det ble til slutt et spørsmål om rattrutine vs. rå kraft. Da Forsberg endelig tok seg forbi Lasse Nilsson så det ut som tetgruppen mista piffen, og Forsberg fikk målflagget 4,1 sekunder foran Lasse Nilsson. Åtte sekunder bak Nilsson kom Sten Sture Larre, og deretter kom bilene på rekke og rad. Mats Andersen og Trond Birkeland måtte gi seg etter hhv. 7 og 2 runder. Sistnevnte hadde rett og slett ikke kjøling nok og ga seg mens motoren enda satt fast i motorfestene, men ikke før han hadde vist alle hva definisjonen på en flying start er. Før svingen hadde Trond tatt fire plasser før det ble for mye trafikk.

Oppsummert var det en strålende dag på Rudskogen, uten hendelser av noe slag, god stemning i depotet og bare småplukk på arrangementssiden. Fortsetter det slik er det ingen grunn til å oppbevare svart flagg på flaggpostene.

Takk for i år, alle sammen, og så sees vi på banketten!